Bokstavelig talt en bra dag

I kveld har jeg vært på Bokstavelig Talt - en litterær diskusjon. Kort sagt: en kollokviegruppe fra instituttet(ins. for nordistikk og litteraturvitenskap) som setter seg ned og snakker om en bok de har lest. Og inviterer tilskuere som kan høre på det de har å si.

Det var gøy! Det var deilig å synke ned i sofaen(les: sitte på hard stol) på Biblioteket, Studentersamfundet, og høre på 5 mennesker snakke om en bok jeg ikke har lest enda. Den eneste grunnen til at jeg faktisk gadd å dra var fordi jeg er så lei av å kaste bort livet mitt foran datamaskinen. Jeg er lei av å trykke "oppdater" på VG og Kvinneguiden. Jeg er lei av å stirre tomt inn i et stort inte(t)rnett, uten i det hele tatt å få noe tilbake for det! Jeg er lei av å sitte asosial på rommet mitt mens alle andre rundt meg har det dritfett.

Så et sted må man faktisk starte. Så da jeg fikk invitasjon(på face.......) innså jeg at her må jeg kaste meg rundt og delta. Var det for kjipt kunne jeg gå i pausen, jeg bor jo bare 3 minutter unna Samfundet. Så jeg gikk dit, rota meg frem til Biblioteket og ga dette en sjanse. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde lest boken de snakket om, men det hadde jeg ikke som sagt, så det ble litt traust noen steder. Men alt i alt gikk det veldig greit, jeg har lært litt og fått senket skuldrene. Jeg hadde helt glemt hvor avslappende litteratur faktisk er (når du slipper å stresse med pensum og eksamen.....) - og spesielt det å høre på noen snakke om en bok er veldig beroligende. Skuldrene ble senket, hjerterytmen gikk tilbake til start og hele meg føltes mye bedre. Mye bedre enn om jeg hadde sittet foran macen, hvert fall, for foran macen blir jeg bare sinna. For på internett sitter alle dumme mennesker og... vel, er dumme.

Med det sagt så logger jeg av, for dum, det gidder ikke jeg være!

Fargetusjer og litteratur og rier og sånn

Å være student blir ekstra gøy når man kjøper fargetusjer. Se, farger! På ark! Dette er helt fantastisk.

Jeg skal lese Hamlet i dag morgen, for nå er jeg sliten og har vondt i magen. Nå skal jeg se på Klovn(den danske serien, vet dere), for det gjør jeg alltid når jeg har en dårlig dag. En dag hvor bussen kjører fra deg selv om du står og banker på døren for å komme inn. En sånn dag hvor du får masse sne i skoen uansett hvor du tråkker og en sånn dag hvor riene* slår til ekstra hardt. En dag hvor selvtilliten er på bunn og uansett hvor mye du sier "du er bra nok!" til deg selv i speilet så blir du bare teitere og teitere istedenfor bedre og bedre. Når man har en sånn dag er det et par ting som virkelig hjelper: Feel-goodunderholdning, varmeflaske, paralgin forte, sigaretter* og en bamse. YOLO sier jeg bare.

Pensumet mitt <3

*Jeg har kroniske menssmerter som oppfører seg som rier. Ofte i samme smerteskala som virkelige rier, så jeg kaller de for riene mine.
* Å røyke er sinnsykt dumt og farlig og dyrt. Så ikke begynn med det.

Don Quijote, renessansens Mr. Bean

De ukene vi er midt mellom nå har vi om don Quijote i epikkdelen av studiet mitt. Don Quijote, den skarpsindige lavadelsmann av La Mancha er en (jævlig lang) roman skrevet av Miguel de Cervantes og kom ut rundt år 1600. Boken beregnes som den første, og den beste, moderne romanen i vestlig litteraturtradisjon.

Kort fortalt er don Quijote(dånn Kijåte) en eldrende herremann som har forlest seg på ridderromaner. Han får et relativt forvrengt syn på verden og klarer ikke lenger skille diktning og virkelighet fra hverandre. Han legger ut på eventyr som ridder og med seg får han Sancho Panza som væpner. Sammen drar de ut for å bekjempe verdens ondskap og verne om de svake og ikke minst om de skjønner kvinner, slik en sann ridder skal.

Siden eventyreren vår har et litt merkelig bilde på seg selv skal jeg gjøre det enklere for dere hvordan don Quijote EGENTLIG er. Her er et bilde av hvordan han selv tror han ser ut:

 

Og her er et demonstrerende bilde over hvordan han faktisk er:

 

Ikke mye å skryte av, altså. Men boken er bra, så den må dere lese. Nå!

(PS: når du står med boken i hånden må du glemme alt du noen sinne har lært om å lese bøker. Da blir det enklere å lese den. Personlig ble alt enklere å lese etter at jeg pløyde gjennom hele Odysseen på ni timer. Skrytskryt.)

Seier på kjøkkenet

(OBS: dette innlegget handler ikke om bøker)

Ah, i dag er en herlig dag. En rett og slett HERLIG dag. Skal jeg fortelle dere hvorfor? Jeg forteller dere hvorfor.

Jeg er veldig glad i å ha det rent og trivelig på kjøkkenet. Det skal være rent der jeg lager maten min. Jeg ser på Ekstrem rengjøring på TVNorge med en blanding av fryd og skrekk. Skrekk fordi det er så skittent, fryd fordi det blir så rent. Dessverre har jeg hatt mitt lille spøkelse i et par år... Et problem jeg ikke har fått has på. Jeg tenker "jaja, hvis det er det eneste problemet så overlever jeg det...", men etter at jeg flyttet inn i et kollektiv hvor man tydeligvis ikke bryr seg om ting er rent eller skittent, så har terskelen min for "rent" steget. Nå skal det være rent, ikke bare se rent ut.

Vannkokeren og fronten på ovnen har vært fullstendig krise. De har vært gule, flekkete og brune om hverandre og rett og slett disgusting. Jeg har prøvd å skrubbe bort det meste, men måtte gi tapt for eldgammelt fett og støv. Det er en skikkelig seig og ekkel blanding av møkk som ikke går av med det første. Helt til nå......

Jeg satt og googlet litt rundt, som jeg pleier å gjøre på fridagene mine, da jeg kom over at bakepulver visstnok skulle ta knekken på alle dine renslighetsproblemer på kjøkkenet. "Mhm, særlig!" tenkte jeg. Jeg har prøvd diverse giftige rengjøringsmidler men ingenting har fungert som jeg håpet. Eddik har jeg prøvd. Null effekt. Så mens jeg lo litt av bakepulver-nettsiden tenkte jeg "men faen heller, jeg har bakepulver i skapet. Det er snakk om en fuktig klut og litt bakepulver. Det er verdt å prøve."

Så jeg prøvde. Og herregud for en effekt! Det var tilfredsstillende og dra kluten nedover vannkokeren der ALT som har irritert meg i SÅ lang tid bare forsvant inn i kluten. Jeg tok en liten seiersdans rundt på kjøkkenet og svingte meg mer med kluten. ALT ER RENT. Jeg har aldri vært så lykkelig før i hele mitt enorme "vaske på kjøkkenet"-liv! Tenk at noe så enkelt som bakepulver skulle ta knekken på problemet som jeg har hatt så lenge!

Hvem skulle trodd at vannkokeren faktisk var hvit under alt det skitne. Nå gleder jeg meg til å se om de jeg bor med legger merke til at det står en helt ny vannkoker der hvor den skitne gamle brune stod før. Jeg venter i spenning!

PS: jeg er normal. Jeg har ikke en vaskemani. Jeg liker bare at det er rent.

Som et barn i godteributikken

Det at jeg overlevde nesten 21 år før jeg ramlet inn i bruktbutikkens bokhyller er jo et mirakel i seg selv. I så lang tid har jeg trodd at Fretex kun bestod av ekle, gamle klær som lukter førti år gammel svette. Jeg har trodd at Fretex bestod av sko med gammel tåfislukt og et par asjetter med skår i kanten. Og en fin pelskåpe her og der.

Så feil kan man ta. SÅ feil! Helt tilfeldig havnet jeg inn i en av Fretex' butikker i Trondheim i forrige uke. Det ble en kort visitt, men jeg sa høyt og tydelig at hit måtte jeg komme tilbake. Ikke for de ødelagte asjettene med rosemaling på, ikke for den sinnsykt fine pelskåpen som hang der, ikke for de latterlig stygge genserene. Men for alle bøkene. Alle de billige bøkene... Både gamle og nye bøker - bøker som fremdeles inneholder byttelappen! Og bøker som er over 100 år gamle, som såvidt holdes sammen i ryggen og med dansk skrift med noe helt annet enn Times New Roman. Bøker som er over hundre år gamle, trykt i gotisk font og med ordentlig skinn som bind. Til ni kroner stykket. NI KRONER STYKKET.

Hjertet mitt gjorde et hopp da jeg havnet på Fretex og så radene med bøker. Du vet den følelsen når du er på nasjonalbiblioteket, og hele hjertet ditt sier "VELKOMMEN HJEM, Thea Margrethe. Her er du hjemme!"? (nei, vel, kanskje det bare er jeg som har den følelsen...) Vel, uansett, noe av den samme følelsen fant jeg igjen her oppe i Barteby og på Fretex. Jeg simpelthen FRÅTSET i billige bøker, men flink som jeg var kjøpte jeg bare 5-6-7-8-9-10 av de. Flink, eh?


Noen bøker mangler papircoveret, noen bøker står det navn i. "Hei Monika! Håper det går bra med deg og benet ditt. God jul, og og bedring! Hilsen oss i dala". Noen bøker står det hilsner i også. For å være ærlig syns jeg det er litt sjarmerende. Tenk deg om 40 år, når jeg lar blikket vandre over alle bokryggene i palassethuset mitt. Jeg tar ut en tilfeldig bok, åpner permen og POW. Monika? Hvem er det? Hvor har jeg denne boken fra?

Det er fint.

Nå må jeg vende tilbake til litteraturstudiet mitt. Jeg har litt Shakespeare å lese.