Don Quijote, renessansens Mr. Bean

De ukene vi er midt mellom nå har vi om don Quijote i epikkdelen av studiet mitt. Don Quijote, den skarpsindige lavadelsmann av La Mancha er en (jævlig lang) roman skrevet av Miguel de Cervantes og kom ut rundt år 1600. Boken beregnes som den første, og den beste, moderne romanen i vestlig litteraturtradisjon.

Kort fortalt er don Quijote(dånn Kijåte) en eldrende herremann som har forlest seg på ridderromaner. Han får et relativt forvrengt syn på verden og klarer ikke lenger skille diktning og virkelighet fra hverandre. Han legger ut på eventyr som ridder og med seg får han Sancho Panza som væpner. Sammen drar de ut for å bekjempe verdens ondskap og verne om de svake og ikke minst om de skjønner kvinner, slik en sann ridder skal.

Siden eventyreren vår har et litt merkelig bilde på seg selv skal jeg gjøre det enklere for dere hvordan don Quijote EGENTLIG er. Her er et bilde av hvordan han selv tror han ser ut:

 

Og her er et demonstrerende bilde over hvordan han faktisk er:

 

Ikke mye å skryte av, altså. Men boken er bra, så den må dere lese. Nå!

(PS: når du står med boken i hånden må du glemme alt du noen sinne har lært om å lese bøker. Da blir det enklere å lese den. Personlig ble alt enklere å lese etter at jeg pløyde gjennom hele Odysseen på ni timer. Skrytskryt.)