Det regner og er søndag.

Jeg brukte to timer på Linnea Myhres Evig Søndag. Det var to fine timer, men de var også lange og skumle og til dels ukjente. - Det er bra at boken ikke er lengre, sa Anna, for det er så lett å bli revet med. Er det en ting jeg ikke ønsker å bli revet med i, er det tankene til Linnea Myhre. De skremmer meg. Men det som skremmer meg mest er at jeg har tenkt de før, for et par år siden. Men det året som var er over og borte og en del av historien. Og historie finnes for at man ikke skal gjenta sine feil.

I dag har uansett vært en evig søndag, og da det begynte å regne kastet jeg inn håndkle og bestemte meg for at nei, jeg gidder ikke deppe noe i dag heller - jeg leser bok og ser på film og TV-serie og trykker cmd+r evige ganger på tastaturet. Jeg går ikke fremover, men ikke bakover heller. Akkurat passe.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget, annet enn at dere burde lese boken hennes. Det er som regel hovedessensen av innleggene jeg skriver når jeg informerer om spesifikke bøker. Jeg vil ikke kaste bort tiden deres på å skrive et innlegg om en bok dere virkelig ikke bør lese (med mindre den er katastrofaaaalt dårlig...).





Jeg har en god nyhet, og det er at Helen Fielding skriver på en ny Bridget Jones-bok!!! Jeg gleder meg så innmari mye at jeg ikke kan vente på den, faktisk. Istedenfor dagbok-form skal den ha twitter-form. Når den kommer ut skal jeg si til dama i kassen at "vettu hva, jeg var på twitter før Bridget Jones. Håper hun velger å slette kontoen sin hun og, så jeg kan tenke  at vi er like miserable begge to. (Selv om jeg ikke vet om Bridget er miserabel nå, da. Jeg må vente å se.)
Nå trykker jeg "publiser" før øynene deres detter ut.